Historie/Kortlåssystemet

I denne teksten beskrives noen av de problemene som har vært erfart med kortlåssystemet til NTNU. Først litt om adgangsgrupper og lange serielinjer, før litt om minne på undersentraler og hvorfor en har bare tilgang til enkelte dører i SB2. Før en liten anekdote om tidligere tider helt til slutt.

Bare fire adgangsgrupper for hvert kort?

I begynnelsen var det en maksgrense på fire adgangsgrupper på ett kort til kortlåsene. Det var da som nå at folk skulle ha adgang til et større sett med dører. Du tok noen fag på et institutt, jobbet litt et sted, var med i PVV og kanskje noen andre organisasjoner. Det ble raskt fire grupper med dører. Hver gruppe er et sett med dører som har samme adgangsprofil.

Steinar (Hamre) er typisk en av de som trengte flere enn fire. :-)

Vakt og service ordnet dette ved å lage kombinasjonsgrupper. F.eks siden mange på PVV også jobbet hos ITEA, kunne de lage en PVV-ITEA-gruppe, som gav tilgang til både PVV og ITEA, men som allikevel bare spiste opp en av de fire tilmålte gruppene. Det høres ut som en kludge, ikke sant? Og det _var_ en kludge.

Dere kjenner jo Steinar, han har temmelig lav frustrasjonsterskel for dumme tekniske løsninger. Ja, han kan nesten bli voldelig når han kommer over noe som er implementert på en spesielt idiotisk måte. Så da folkene på vakt og service sa at han ikke kunne få tilgang til flere dører, for det var ikke mulig å ha mer enn fire dørgrupper, så begynte han å krangle. Steinar hadde vel fått kludget tilgangen sin med kombinasjonsgrupper flere ganger allerede.

Nåja, etter litt verbal krangling om dette, vinker fyren på vakt og service Steinar inn bak skranken for å vise ham at den ikke går an å ha flere enn fire grupper. 'Se' sier han mens han peker på et felt på Windowsskjermen som har plass til fire verdier. 'Jammen' sier Steinar, plukker opp musa og skroller vinduet nedover til verdi fem, seks, syv og åtte ...

Lange serielinjer

Systemet er bygget opp av en hovedsentral (hos SS) og flere undersentraler hvor kortlåsene er koblet til. Undersentralene er koblet til hovedsentralen via en serielinje (RS-232?). På grunn av jordfeil, hadde man store problemer med dette systemet. Løsningen ble å trekke fiber mellom undersentralene og hovedsentralen. I endene av fiberene står bokser som konverterer til og fra serielinje. Verdens dårligste utnyttelse av fiber?

Det var spesielt ille på elektro, som visstnok har tre ulike jordingssystemer kombinert i ett og samme bygg. Firmaet som leverte adgangskontrollen hadde store problemer med å få det til å virke i stor skala. Det var statisk elektrisitet på leserne og kommunikasjonen (som var rs232 over kobber) gikk ikke akkurat på skinner.

Noe av løsningene var (og jeg vet ikke helt hvilke som løste problemet til slutt) å koble på en UPS på hver leser/undersentral (det er visst fire lesere på en undersentral, men jeg tror sant og si at det er to nivåer med undersentraler); legge kablene skjermet (i metallrør?), og å bruke konvertere i hver ende og fiber imellom. Alt sammen er selvfølgelig for å skjerme mot ulike jordingspotensialer elns (jeg kan ikke sterkstrøm og forsøker å holde fingrene fra fatet ... :-) Merk at firmaet som gjorde det initielle arbeidet ikke er det samme som gjør arbeidet idag.

Forøvrig, på et tidspunkt i denne prosessen satte de sin lit til en svenske som skulle komme og som var veldig flink og da ville alt løse seg. Han skulle komme snart... veldig snart... men det varte og det rakk. Til slutt kom dagen da han skulle komme. Og da han ikke kom ble vi forklart at han hadde fått et hjerteattakk på arlanda på vei hit. Jeg har alltid lurt på om han der svensken virkelig fantes eller om det var en bortforklaring.

Forøvrig, jeg ville ikke holde det mot vakt og service at den fiberen er så dårlig utnyttet. Jeg tror mer det var et tilfelle av at de krevet at det skulle virke etter lang tids problemer, og leverandøren i ren desperasjon går ut å legger opp fiber ... ikke fordi det er en god løsning, men fordi det er billigere enn å ende i alvorlig krangel med NTNU. Kostnadene spiste nok av fortjenesten til leverandøren, tenker jeg.

Hva med strømsløyfe?

Et annet alternativ til fiber kunne vært strømsløyfe. Det må ha vært massevis av strømsløyfebokser i bruk rundt på Gløshaugen før det kom nett. Folk satt jo med terminaler koblet mot sentrale datamaskiner (Univac, Vax). RS-232 er i utgangspunktet designet for 15 m ledning, og selv om man nok kunne rekke lengre, ble avstandene på Gløshaugen for store. Så man brukte strømsløyfe (current loop) i stedet. I stedet for å signalisere med spenninger på noen volt over høy impedans brukte man strømmer på noen milliampere over lav impedans, og kunne lett få til strekk på hundrevis av meter. Terminalene skjønte jo ikke dette, så man hadde en boks i hver ende som konverterte til RS-232. Men på grunn av jordproblematikken hadde disse boksene et galvanisk skille (det var nok optisk, de gikk under klengenavnet "optokobler"). Det må ha vært ufattelige mengder av disse boksene i bruk. Det er ikke så mange år siden jeg så en haug av de tror jeg, og det ville være rart om det ikke fremdeles lå noen og slang i bortgjemte kroker. Men de færreste ville vel vite hva de var om de så dem...

Det står et par bøtter med slike optokoblere på datamuseumslageret. Jeg tror Runit solgte dem for 1600 på midten av syttitallet. Det var nesten en del av den personlige datautrustningen :-))

Undersentraler med lite minne

Hver undersentral lagrer kortdata. I utgangspunktet har disse en viss mengde med minne å lagre dette på. Dersom det går fullt, 'mistes' data fra minnet. Dette er forsåvidt ikke kritisk, for undersentralen spør hovedsentralen om kortdata for kort den ikke allerede har cachet i minnet (og så cacher det dataene dersom det er plass). Imidlertid, dersom kortlåsen ikke har tilgang til hovedsentralen, så kommer brukere som ikke har sine kortdata cachet ikke inn.

Dersom du drar kortet og du får rødt et halvt sekund før du får gult 'tastatur', så har undersentralen som kortlåsen står på vært ute og hentet kortdata fra hovedsentralen (eller slik har jeg forstått det i alle fall). Dersom du får gult tastatur med en gang, så var dataene cachet. Etter strømbrudd får 'alle' et halvt sekund med rødt første gang pr undersentral.

Nå, så langt er alt vel. Det som er verre er måten kortdataene er lagret på. De ligger sortert nummerisk, slik at det konsekvent er de kortene med høyest nummer som ramler ut. Ikke least recently used eller noe slikt, men etter kortdatanummer. Videre, studenter har lavest nummer, mens ansatte har høyest nummer. Det vil si at når kortlåsene mister kontakten, er det det ansatte som først mister tilgangen :-) Visstnok er det et unntak fra dette. Vakt og service har selv gitt seg nye nummer, som ligger før studentene, så de skal komme inn. Det er vel av erfaring de har gjort det :-)

Det hele kan ordnes med mer minne, men det er visst ikke alltid like trivielt å få prosessert det. Minnet er ikke svindyrt. Jeg betalte 2600 for å få oppgradert undersentralen i VM-brakka for noen år siden, og det var med installasjon og det hele, så jeg mistenker at det er en stk standard minnebrikke.

Dør-tilgang i SB2

Imidlertid, når det gjelder å slippe inn i alle/noen av dørene i SB2, så tror jeg det har med vaktordningen å gjøre. Før var det slik at vaktene satt i vaktbua ved siden av hovedinngangen ved Tapir Mat (kanskje gjør de det fremdeles for alt jeg vet). Derfor ønsket man å kanalisere alle (eller i det minste alle studentene) via denne døra for å gi vakta best mulig oversikt. Jeg tror heller dette er bakgrunnen, for dersom det virkelig _var_ minneproblemer, så ville det også plage vaktene, samt at det kun ville slå til når undersentralene var offline.

(En del vanlige ansatte var også svært paranoide med å slippe inn studenter gjennom dørene i SB1 dersom vi tilfeldigvis stod der når de kom. "Du må ha kort rundt halsen!" var regla, og vi måtte tusle ned til SB2 og dra kortet der...)

Vi har ikke tilgang til tredørene ut mot hovedbygget på kveldstid for å slite litt mindre på dem. Det i følge ei SS-dame våren 2006.

På IDI har vi tilgang til et par andre ytterdører, blant annet fordi vi trenger tilgang med tralle og slikt. Dersom du jobber som guru, så får du tilgang til noen dører i P15, og da følger de ekstra dørene på SB2 med 'på kjøpet'.

Og litt historikk

Før dagens kortlåssystem kom, var det hullkort - ikke slike av papir, men plasttypen som brukes på en del hoteller. Jeg vet ikke hvordan reglene for slike kort var, men studenter som gikk på datidens AVH fikk iallefall ikke slike kort, selv om vi (via stud) hadde tilgang på signy- og lise-salene ved PVV. Løsningen da var gode venner som kunne slippe oss inn - eller enda bedre venner som hadde et ekstra kort som kunne lånes. Men innimellom var vakta vrang og ville se studentbevis, og da var ikke A6-størrelse AVH-kort særlig populært....

(av Anders Christensen, Norvald H. Ryeng, Harald Hanche-Olsen, Håvard Eidnes, Magni Onsøien)