Historie/Omgivelsene

Hesthagen

Alt fra Hesthagen og bort til jernbanelinja tilhørte tidligere NTH, og det var planlagt en Dragvoll-lignende by der. Til inntil for ganske få år siden var NTNU huseier for de fleste firemannsboligene som ligger der. Etter en lang drakamp med Samskipnaden ble det stiftet borettslag og leietakerne fikk kjøpe sine egne boliger til en akseptabel pris. (Samskipnaden, som av en eller annen grunn var involvert som noe annet enn rollen som husvert, ville selge boligene til markedpris. Dette syntes beboerne var drøyt - mange av dem hadde bodd der i flere titalls år og brukt mye ressurser på vedlikehold og oppussing.)

Hesthagen var som navnet sier opprinnelig et område hvor hestene beitet sommerstid.

Høyskoleparken

Parkanleggene rundt på Gløshaugen ble trolig anlagt i begynnelsen av 1930-åra, som et ledd for å få bukt med den høye arbeidsledigheten.

Bakken i parken fra gamle elektro ned mot døvekirken fikk etterhvert navnet selvmordsbakken, dette kommer av at den ofte vinterstid er dekket av blankpolert stålis fra topp til bunn.

Sørover i samme helling ble flere av trærene strikket inn på slutten av 2010-tallet, noen trær fikk og grenene fulle med blant annet sko. Dette ble gjort som en del av en kunstnerisk demonstrasjon mot planene om å bygge ned deler av parken til fordel for større campus.

Trebygninger på gløshaugen

Det er tre trebygninger rundt hovedbygget. Det tror jeg er bygninger som er eldre enn NTH, og som var sommerresidenser for byens borgere på 1800-tallet. Den fineste er det som tidligere var Teoretisk fysikk og som nå er internasjonal avdeling. Blant annet rektoren ved Trondheim Katedralskole skal ha hatt en residens her oppe.

I nyere tid har disse trebygningene blitt brukt til undervisning, informasjonshus og etter sigende vaktmesterbolig.

Apropos gamle teoretisk fysikk som nå er Internasjonalt hus eller International House, som de selv liker å kalle det, var dette i sin tid geologenes hus. Bygget kan sees på en rekke gamle bilder med vitenskapelig personale av geologer på. Inne i bygget kan man også se spor etter aktivitetene som foregikk der før geologene ble flyttet lenger sør på haugen. På glassdørene på de gamle skapene kan man finne en rekke striper. Dette skyldes geologistudenter som ripet steiner mot glasset for å få vite steinens hardhet i forhold til Moh's hardhetsskala.

(av Anders Christensen, Magni Onsøien, Agnes Raaness og Torstein Nordgård-Hansen)